I dag er det valg i Iran. Den sittende og kontroversielle presidenten Mahmoud Ahmadinejad utfordres av tre andre kandidater. De siste fire årene har Iran i stor grad isolert seg fra resten av verden og Ahmadinejad har styrt landet med jernhånd. Dødstraffen for homofili og de strenge reglene for hva kvinner har lov til å vise av hud og hår er deler av hans verk. Han har også ført ein beinhard linje ovenfor Vesten. Forholdet mellom Iran og USA som allerede var kaldt ble ikke bedre da han i 2005 ble valgt som president. Han startet da Irans atomprogram som kritiseres verden over. Ahmadinejad står fortsatt på sitt, og sier programmet bare er for sivil energiproduksjon. Sannheten i dette er svært omdiskutert.

Som hovesutfordrer til det sittende regimet, har vi Mir-Hossei Mousavi. Han er en reformvennlig liberaler og hadde presidentvervet under krigen mellom Iran og Irak på 80-tallet. Han viste da stor handlekraft og man regner med at det er noe i hans mange løfter om reform og liberalisering. Da Ahmadinejad forbød private fjernsynskanaler og dermed bare tillot den statlige kanalen Irna TV, var Mousavi straks ute og kritiserte på det sterkeste. Jeg er selv stor tillhenger av statlig eierskap, men en fri presse er grunnlaget for et hvert demokrati, og dette viser bare hvor totaliter og gammeldags Ahmadinejad er. Mousavi har gått til valg med løfter om å liberalisere økonomien, gi individet større frihet og bedre kvinners rettigheter. I Norge ville dette vært Høyre/FRP-retorikk (bortsett fra kvinnerettighetene), men i Iran er dette kjærkomne reformer for de fleste. Selv om ingen av kandidatene er å regne som sosialister, er Mousavi uten tvil det beste alternativet. Mousavi ønsker ikke å stanse atomprogrammet.

Valgdeltakelsen har til nå vært enorm og i de tre månedene valgkampen har pågått, har folket vist stor interesse. Tusener på tusener har deltatt på valgkampmøter og spesielt den kvinnelige halvdel av befolkningen har vist interesse. Dette er ikke så rart ettersom kvinners situasjon er under en hver kritikk. Videre har man homofiles rettigheter. Denne gruppen har selvsagt ikke vist igjen i valgkampen siden det er dødstraff for homofili. Her har jeg faktisk en litt spennende historie: Sist jeg var å klippet meg ble jeg klippet av en Iransk frisørstudent. Han kom til Norge for seks år siden og fortalte meg litt om hvordan det var å være homofil iraner. Familien flyktet fra landet fordi moren var politisk aktiv. Da han kom til Norge og kunne leve et friere liv, oppdaget han etter hvert at han var homofil. Etter som tiden gikk vokste han mer og mer bort fra hjemlandet, fordi han skjønte hvor lite velkommen han var der. Han hadde ingenting som kunne kalles nasjonalfølelse og prøvde å knytte sterkere bånn til Norge for å ha et slags hjemland. Videre fortalte han meg hvor sårende det hadde vært da Ahmadinejad var på et universitet i USA og svarte på spørsmål fra studentene. Da han fikk spørsmål om hvorfor Iran hadde dødstraff for homofile, svarte han: Vi har ingen homofile i Iran. Dette var et hardt slag og han visste at han ikke lenger var Iraner.

Dette valget er et veiskille. Iran skal velge sin framtidige rettning, velge om mennesker som han som klippet meg, skal ha innpass i landet. Velge om de vil føre den samme koservative og bakstreverske rettningen som før har vært, eller gå i en mer reformvennlig rettning. Jeg er spendt på resultatet og ønsker Iran godt valg!

I kveld kl. 1900 arragerer SU en tverrpolitisk aksjon mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Mange av ungdommspartiene kommer til å delta: SU, RU, AUF og UH. Dette blir en stor og kul aksjon som jeg oppfordrer alle til å være med på. Aksjonen finner sted på Arneageren i Stavanger Sentrum.

Lofoten og Vesterålen har verdens siste robuste bestand av torsk. Oljeleting og etablering av platformer kommer til å gå hardt ut over denne bestanden og med det, ødelegge næringsgrunnlaget for flere tusen fiskere. Dette er Norges matfat så og si, og det er derfor utrolig viktig å bevare det. Platformene som kanskje etableres her kommer til å ligge så nær som 40 km fra land. Dette er mye nærmere enn alle andre platformer på norsk sokkel, og ved en eventuell ulykke vil utslippene nå land og sårbare økosystemer lenge før oljeberedskapen er på plass. Så lenge oljeeventyret har pågått har norsk oljeindustri hatt mer eller mindre frie tøyler. Nå som vi har en global klimakrise som bare vokser og vokser, er det over hodet ikke framtidsrettet å satse på oljeutvinning i slike sårbare områder. Å stoppe denne utbyggingen vil være første gang Norge sier nei til Helge Lund og virkelig holder industrien i ørene. Det trengs.

Oljeindustrien argumenterer med hvordan en slik satsning er god distriktspolitikk ved at det vil gi arbeidsplasser i nord og dermed hindre fraflytting. Dette er bare tullprat etter som all oljekompetanse i Norge sitter i Stavanger og Oslo. Inntektene vil ikke komme Nord-Norge til gode, men havne i fylkene i sør, som allerede har tjent grovt på klimafiendlig oljeindustri.

Å tillate oljeutvinning i Nordområdene er gammeldags, miljøfientlig og tankeløst. Vis at du er i mot det og møt opp på Arneageren kl 1900 torsdag 4. juni.

Fredag 29. Mai arrangerte FN en konferanse med miljøministre fra over 30 land over hele Afrika. Konferansen fant sted i Nairobi, Kenya og mange gode vedtak ble gjort. Afrikansk miljøpolitikk har lenge vært noe stusselig etter som African Union og kontinentets regjeringer har hatt andre og mer akutte saker å stri med. Nå har det blitt fart i sakene og ministrene stiller i en felles uttalelse krav til hvordan Vesten skal engasjere seg i miljøsaker i Afrika og kutt i klimagassutslipp.

Nå har det seg slik at Afrika er det kontinentet med lavest CO2-utslipp. Afrika er også det kontinentet som vil rammes hardest av konsekvensene og som pr i dag har det værste utgangspunkt for å møte dem. Selv om det er lite snakk om det, er ørkenspredning verdens mest akutte miljøproblem. Dette er selvfølgelig en effekt av en økning i den globale tempereaturen. Ørkenene sprer seg og spiser opp fruktbar savanne som er habitat for utallige dyrearter og som er godt egnet for jordbruk. Land hvor dette er, og kommer til å bli, et stort problem er blant annet Sudan, Botswana, Chad, Kenya, Nigeria og selvsagt mange flere. Problemet er ikke noe nytt. I dag er det flere mennesker på flukt fra klimaendringer enn fra krig. Wangari Maathai fikk i 2004 Nobels fredspris for hennes arbeid i Green Belt Movement, en organisasjon som arbeider med å plante trær og dermed binde jorda og holde ørkenen borte. Det er ikke så rent få tusener av trær de har plantet.

I uttalelsen fra Nairobi stiller ministrene krav til Vesten om at de som ansvarlige for store deler av verdens klimagassutslipp, må bidra til tilpassninger i Afrika. De krever dessuten overføring av miljøvennlig teknologi og bidrag til utviklingen av fornybare energikilder slik at Afrika slipper å gå i samme felle som Vesten har gjort, med å bygge opp en oljesmurt økonomi og et samfunn som er basert på fossile brensler. Videre krever de at Vesten må kutte sine CO2-utslipp med 25-40% i forhold til 1990-nivå innen 2020. Dette er mer ambisiøs klimapolitikk en den EU fører. EU går inn for å kutte med 20% innen 2020. Kravene fra ministrene kommer til å bli framsatt på den internasjonale klimakonferansen i Køpenhavn i Desember.

At Afrika nå stiller krav til Vesten er utrolig kult. Mange vil sikkert si at det er frekt av dem å komme til Vesten som allerede gir milliarder i bistand, og spørre om mer, spørre om gratis teknologi og tilpassningstiltak. Sannheten er at det ikke er frekt i det hele tatt. Det er rett og rimelig. Siden 1700-tallet har europeiske stormakter plyndret Afrika gjennom kolonialisme og frastjålet kontinentet ufattelige mengder naturressurer. Dessuten har de laget grenser som over hodet ikke fungerer og kort og godt ødelagt alt som kan kalles utvikling og selvstyre. Man må ikke tro at dette er over. Selv om alle afrikanske land (bortsett fra West-Sahara) formelt sett er uavhengige stater, blir deres naturressurser fortsatt plyndret av internasjonale selskaper. Netto verdistrøm går ikke inn til Afrika, men ut. Summene vestlige selskaper tjener på sin aktivitet i Afrika er mange ganger høyere enn hva hele kontinentet mottar i bistand.

Egentlig burde Europa ligge på knærne for alle afrikanske land og trygle og be om unskjyldning. Derfor er det utrolig kult at så mange miljøministre setter foten ned og stiller krav. De går over fra passiv mottaker til å bli aktive aktører som vet hvor skapet skal stå. Dette er kjempebra og jeg håper virkelig at ting kan fortsette på liknende vis. Det fortjener Afrika, og det forjener Vesten.

Den Norske Ambassaden i Nairobi mottok Onsdag 26 mai terrortrusler fra den islamfundamentalistiske organisasjonen “Warrier Brave”. I en mail til ambassaden og til andre diplomatiske institusjoner, blir Norge nevnt som et terrormål uten spesielle begrunnelser:

“Also we are targeting the interests of Norwegian government in the globe including hunting their diplimacies and tourists in Kenya, to using suicide bomb attack to their embassy in Lion House (building) in Westland, their residence and their cars by using our friends in Kenya.“

Grunnen er trolig Norges støtte til FNs kartlegging av kontinentalsokkelen i kystområdene rundt Kenya og Somalia. I disse områdene er ikke grensene satt på noen måte, og det går rykter om at det kan være oljeressurser med i bildet. Norge har bidratt med geologisk ekspertise og juridisk støtte, og dermed hjulpet FN i å kartlegge disse tvilsområdene. “Warrier Brave” og andre grupper mener at dette arbeidet vil føre til at Somalia blir frarøvet betydelige ressurser og man anntar dette er grunnen til den plutselige motviljen mot Norge.

I den samme mailen snakker gruppen om EU og NATOs piratvirksomhet i områdene utenfor Somalia og Kenya, og refererer selvsagt til de mange krigsskipene som patruljerer havområdene rundt Afrikas horn. De beskyldes for utplyndring av ressurser på land og søking etter olje i havområdene rundt. Om dette stemmer vet jeg ingenting, men det ville lignet EU og NATO på en prikk å “tilfeldigvis” ta en liten oljetitt mens de først hadde båter i farvannene. Finanskrisen holder foreløpig oljeprisen på et levelig nivå, men det er ikke tvil om at den kommer til å vokse drastisk etter hvert som verdensøkonomien tar seg opp. Da vil det være gunstig for USA og Europa med litt billig olje fra et område hvor ingen seriøse aktører melder i fra om overgrep.

Den norske ambassadøren i Kenya har uttalt at Norge ikke har noen oljeinteresser i området, men vil ikke kommentere dette videre. Jeg håper virkelig at han snakker sant og at Norge kan holde seg for god for å bedrive nykolonialisme rundt Afrikas horn, en fristelse StatoilHydro ikke har greid å motstå i Nigerdeltaet.

Jeg ønsker ikke på noen måte å innta en USA/Bush-liknende holdning og bedrive noen klappjakt på dem som har sendt terrortruslene. Jeg har mye større tro på at Norge feier for egen dør og sørger for at vi har vårt på det rene i disse områdene. En grense må settes mellom Somalia og Kenya og alle hensyn må tas med i bildet, noe som betyr at vestlige oljeselskaper må holdes i ørene. Videre tviler jeg på at det vil bli noen angrep på norske borgere eller ambassaden. Warrier Brave er en helt ny organisasjon som ingen har hørt om før, og man regner med at den bare består av noen få personer som har personlig økonomisk interesse i disse områdene. For min egen del håper jeg at forholdene bedrer seg og at Norge kan bidra positivt i konfliktløsning i områdene og dermed få en mer positiv profil etter som jeg, høyst sannsynlig, kommer til å reise til disse områdene om ikke så alt for mange år.

I helgen som gikk gjennomførte FRP sitt landsmøte. I dag er det onsdag og medieoppstyret har roet seg noe etter den “store” begivenheten, men heller sent enn aldri, så her kommer mine kommentarer. Som så mange ganger før har FRP nå vist seg som et parti som ikke er klare for regjeringskontorene på noen måte, og en borgerlig koalisjon virker bare fjernere for hver dag som går. Arbeidsprogrammet er ikke publisert enda og jeg kommer til å skrive om det så snart det kommer. Siv Jensen åpnet landsmøtet med en heidundrende tale. Her ble det sagt mye rart og jeg fikk stadig assosiasjoner til et visse hendelser nede på kontinentet 1939.

Det er tydelig at Siv Jensen nå frir til den kvinnelige halvdel av befolkningen. Hele hennes tale spant rundt kvinnelige “hverdagshelter” og de problemer de møter i hverdagen som selvfølgelig er den rødgrønne regjeringens feil og som FRP har “glimrende” svar på. Kavalkaden startet med Siv Jensens oldemor Betzy Kjeldsberg som var en pioner innen norsk kvinnefrigjøring. Det er ironisk at Siv bruker Kjeldsberg til å fronte sin politikk når FRP har promotert og kommer til å arbeide for en politikk som strider mot grunnmurene i norsk feminisme og det Kjeldsberg kjempet for. Etter talen fremstår FRP som Norges nye feministparti. Det jeg da spør meg om er følgende: Når har FRP arbeidet for kvinners rettiheter? FRPs bidrag i likestillingskampen går ut på å innføre ombligatorisk underlivsundersøkelse av alle “innvandrerjenter” for å sjekke om de er omskåret. Hva er en innvandrerjente? Skal jenter fra f. eks. Sverige og Frankrike også undersøkes? Den norske stat er ikke berettiget til å blande seg inn i jenter og kvinners underliv om de så er innvandrere eller Gudbrandsdølinger. Omskjæring av småjenter er et problem, men dette er ikke måten å løse det på. Bygg ned illusjonene: FRP er ikke et feministparti og kommer ikke til å fremme likestilling i neste stortingsperiode om de mot formodning skulle få regjeringsmakt. Er det noen FRPere som leser dette er dere mer enn velkommen til å greie ut om FRPs feministiske politikk i kommertarfeltet.

Gjennom sin tale har Siv selvfølgelig lagt inn en rekke pauser slik at grilldresspartiet skal klappe fra seg. Og klappe gjør de. Toppen kommer selvsagt når temaet innvandring berøres. Nå er hun varm i trøya og med en røykestemme av kaliber driver hun landsmøtet inn i en slags lykkerus. Hun snakker om hvordan Mullah Krekar og alle de andre skal sendes ut av Norge! Landsmøtet jubler. Dette er partiet som visstnok er “klarere for regjeringskontorene enn noen gang før”. I en verden hvor internasjonalt samarbeid stadig blir viktigere på alle fronter, er dette et parti som ikke egner seg til å styre landet. Hvordan skal man møte utfordringene et flerkulturelt samfunn bringer med seg hvis vi har en regjering som ar et slikt syn på innvandring og det de kaller “fremmedkulturelle”?

Det er videre morsomt å se hvordan Barack Obama brukes i “sitatvideoen” før talen. FRP tar Obamas ord i sin munn, og at de under presidentvalget i November støttet John McCain ser ut til å være forduftet som dugg for solen. Apropos Obama leste jeg en artikkel om hvordan SVs Erik Solheim og FRPs Per Sandberg kjemper om å være “en Obama” innen miljøpolitikk. Det er morsomt å se Per Sandbergs retorikk når jeg husker hans utspill mot Obama og for McCain. Om målet er å føre en revolusjonerende “Change”-politikk i Obamastil som er i miljøets favør, er det ikke tvil om at Solheim har utkonkurrert Sandberg for lenge siden.

Siv snakker selvfølgelig om pensjon og “en verdig alderdom”. Nå pågår det forhandlinger om ny pensjonsreform (se gårdsdagens post) og jeg lurer på hvor FRP og FPU var under Forsvarpensjons aksjoner mot den nye pensjonsreformen. Det er spesielt høyresiden som snakker om den verdige alderdommen og alle ungdomspartiene har programfestet sin motstand mot reformen, men det er bare SU og RU som har stilt på aksjoner. Hvor var KRFU, UH og FPU?

Siv Jensens tale er en stor vase av propaganda. FRP har igjen vist at det ikke er klare for regjeringsmakt, at det ikke kan styre Norge på en forsvarlig måte. Hvordan den norske økonomien skal greie seg med FRPs enorme skattekutt og høye forbruk av oljepenger tør jeg ikke en gang tenke på. Det jeg derimot har tenkt mye på er at jeg ikke vil Siv Jensen som statsminister. Det har hun nå vist at hun ikke er klar for og det håper jeg velgerne husker 14. September 2009.