You are currently browsing the monthly archive for februar 2009.
Onsdag 25. Februar ble tre ledere fra opprørsgruppen RUF (Revolutionary United Front) dømt av internasjonal domstol, i Sierra Leones hovedstad Freetown. De tre var svært aktive under borgerkrigen i landet mellom 1991 og 2001. Krigen gikk ut på at RUF erobret områder i Sierra Leone fra vest for å ta kontroll over landets mange diamantgruver. Under veis utførte gruppen store forbrytelser mot menneskeheten, og det vil aldri gå an å beskrive den lidelse og smerte RUF påførte folket gjennom disse 10 årene. Les mer detaljer om krigen i min anmeldelse av “En bedre dag i morgen” av Ishmael Beah. Blant de mange tiltalepunktene finner vi voldtekt, massedrap og slaveri. RUF var kjent for sine Small Boys Units, barnesoldater. Taktikken var å angripe en landsby, ta guttene til fange, voldta kvinnene og drepe resten. RUF bygde på denne måten opp en stor hær bestående av hjernevaskede, kokainavhengige og ustabile barnesoldater. De overlevende barna lider i dag av en mengde psykiske sykdommer som f. eks. posttraumatisk stress og utgjør gjennom sin ofte uforutsigbare adferd et stort samfunnsproblem for Sierra Leone. En annen av RUFs taktikker var å spre frykt blant befolkningen ved å kutte av lemmene til sine ofre. Mange Sierra Leonere lever i dag med store handikap som følge av dette. Avkuttede neser, armer, bein, bryster og peniser. Alt sammen var et eneste stort helvete.
De tre dømte var ledere av denne slakteprosessen, denne ondskapen. Issa Sesay(38) og Morris Kallon(45) ble felt på 16 av 18 anklager, mens Augustine Gbao(60) ble funnet skyldig på 14 av dem. Straffeutmålingen er ennå ikke gjennomført, men man kan regne med at den ikke blir så rent liten. Rettsaken, som har blitt kalt “The Freetown Trail” har pågått siden sommeren 2004 og det er bra at den endelig er blitt avsluttet og de skyldige kan stå til rette for det de har gjort. Dessverre er det fortsatt mange generaler der ute som ikke har blitt fanget opp av rettsystemet. Generaler som har gjort minst like store overgrep mot befolkningen. Mitt håp er at disse også blir dømt slik at Sierra Leone kan gå videre i arbeidet med å bygge seg opp til en moderne afrikansk stat.
Les mer på:
BBC: http://news.bbc.co.uk/2/hi/africa/7910841.stm
Awoko Newspaper: http://awoko.org/index.php?mact=News,cntnt01,detail,0&cntnt01articleid=4930&cntnt01returnid=15
I går ble gasskraftverket på Kårstø startet opp. I denne posten vil jeg skrive litt om hva dette innebærer og utrede hva gasskraft egentlig er. I Norge har det i over 15 år, vært stor strid om gasskraftverk. Skal vi ha gasskraftverk? Skal det ha et system som fanger opp CO2? Eller bør vi heller satse på fornybar energi? Spørsmålene er mange og jeg skal nå gi mitt svar på dem.
Et gasskraftverk er et anlegg som benytter seg av energien som finnes i de kjemiske forbindelsene i naturgass, til å produsere elektrisk energi. Å kalle det kraftproduksjon vil bli noe feil etter som det egentlig bare er å overføre energien fra hydrokarboner til elektroner i elektriske kretser. I et gasskraftverk kan man bruke alle slags typer naturgass. Det vanligste er selvsagt fossil gass, som i Norges tilfelle pumpes opp fra havbunnen. Det er blitt gjort forsøk med å benytte gassen som finnes i kupromp også. Dette fungerer bra, men mengdene er selvsagt ikke de helt store. I kraftverket blir gassen brent i passende mengder. Varmen fra dette varmer opp store kjeler med vann. Når vannet fordamper utvider det seg veldig mye. Denne store økningen i volum gjør at trykket stiger i kjelen. Trykket fra mange kjeler ledes mot en turbin som roterer som følge av de store mengdene vanndamp som stadig strømmer på. Denne turbinen er koblet på en dynamo som produserer elektrisk strøm som følge av rotasjonen. Det hele er litt som når når man tar dynamoen inntil hjulet på bestemors sykkel og lampa lyser. Eneste forskjellen er at sykkelhjulet er erstattet av en stor vifte. Dette gir store mengder energi som kan sendes rett ut på kabelnettet eller brukes i industri.
Alt dette er i og for seg greit. Hydrokarboner har en usedvanlig høy energitetthet, bare slått av rent hydrogen, og dette gjør gasskraften til en genistrek sett fra et rent matematisk synspunkt. De er lette å få tak i og det i store mengder. Effektiviteten ved omdannelse til elektrisk energi er stor. Gasskraften har imiddlertid store ulemper. Når hydrokarboner brenner er resultatet energi, vann og CO2. De to første er ikke problematiske. Værre er det med CO2en. Her ligger gasskraftens store fordel framfor oljekraft og kullkraft. Naturgass er den reneste fossile energikilden vi kjenner. Olje og kull inneholder alt slags annet rusk som nitrogen og svovelforbindelser. Når disse blir brent danner de stoffer som får store konsekvenser for luftkvaliteten og det skaper sur nedbør. Som de fleste vet fører økt mengde CO2 i atmosfæren til at det globale klimasystemet settes i ubalanse. Resulatet av ubalansen er at den globale temperaturen stiger. Dette er ikke bra og konsekvensene er såpass omfattende at jeg lar dem ligge til en annen bloggpost. All forbrenning av fossil energi fører til at karbon som egentlig hører til flere tusen meter under havbunnen kommer ut i atmosfæren. Det finnes i middlertid en løsning på dette problemet.
Løsningen er CO2-fangst. Jeg kjenner svært lite til hvordan dette virker og går derfor ikke nærmere inn på det. Den samlede CO2en kan pumpes ned under havbunnen i tomme oljereservoarer. Det hele er ganske snedig. Denne teknologien er ferdig utviklet men kan bli enda bedre. Derfor ville norske gasskraftverk med CO2-deponering vært en glimrende måte å skape et miljø for CO2-fangst i Norge. Etter som verden har et stadig større behov for ren energi, ville et fagmiljø på denslags gjør norsk kompetanse etterspurt over hele verden.
I 2005 la den rødgrønne regjeringen fram Soria Moria-erklæringen. Her ga de mange løfter for sin regjeringsperiode, og mange av dem har blitt fulgt opp. Der hvor de imidlertid har sviktet veldig, er på gasskraften. De lovet at all gasskraftutbygging i Norge skulle bli med CO2-fangst, og skrøt dermed på seg at de hadde løst 15 års gasskraftstrid. I går startet gasskraftverket på Kårstø opp, u
ten rensing. Dette vil føre til en økning i Norges utslipp som tilsvarer ca. 500.000 personbiler. Dette er skremmende mye. Anbefalingen fra FNs klimapanel er at menneskeheten må kutte sine klimagassutslipp med 85% innen 2050 for å holde den globale temperaturøkningen under 2 grader. Hjulene ruller allerede og oppvarmingen kan ikke stoppes. Men den kan dempes. For at Norge i samarbeid med resten av verden skal ha mulighet til å nå disse målene, har vi ikke råd til en så stor økning i våre utslipp. I det store regnskapet er gasskraftverket på Kårstø en dråpe i havet. Men det at regjeringen tillater økning i utslippene når vi har så store kutt foran oss er bare helt forkastelig. Det er ikke så veldig lenge til 2050.
Jeg vil avslutte med å be alle om å fortsette på presse på i denne saken. Gasskraftverket er nå startet men rensingen må komme på plass så fort som mulig. Dette gjelder også for andre gasskraftverk i Norge som f. eks. Mongstad. Verden har ikke råd til slike egoistiske tiltak. Her i Norge vil vi få billig strøm og tjene gode penger. Men har ikke den velutdannede industrinasjonen Norge mer vett en som så?
Den 26. Februar kl 13.00 møter Natur og Ungdom Liv Fredriksen på hennes kontor for å overrekke en gassmaske. Det er ment som et symbol for at fylket må kreve at regjeringen holder valg-løftene sine fra Soria Moria-erklæringen om å rense gasskraftverket på Kårstø.
- Vi håper at denne overrekkelsesaksjonen kan vise politikerne i Rogaland at gasskraftverket på Kårstø er en skandale. Vi kan ikke tolerere at gasskraftverket åpner uten rensing. Punktutslippet på Kårstø vil stå for hele 4.3 % av Norges samlede klimagassutslipp og slippe ut like mye som 460 000 biler, sier Line Lønning, påtroppende leder i Stavanger NU.
Torsdag reiser Erlend Tellnes, leder i Rogaland Natur og Ungdom, og 2 andre representanter fra Rogaland NU til Oslo for å møte rogalandsbenken på stortinget. –vi håper at regjeringen nå tar til vett og renser gasskraftverket på Kårstø, sier Tellnes. Opposisjonen må også legge press på regjeringen, slik unnasluntring kan vi ikke tolerere.
Gasskraftverket på Kårstø har vært en av de mest omstridte sakene i norsk miljøhistorie, og det ble samlet 100 000 underskrifter mot forurensende gasskraft. Når regjeringen la frem Soria Moria-erklæringen skrøt de på seg at de hadde løst 15 års gasskraftstrid og lovet at Kårstø skulle renses innen 2009. Torsdag starter gasskraftverket opp igjen, uten rensing.
- Regjeringen kan ikke feige ut nå, de må holde det de lovet i Soria Moria-erklæringen, og rense Kårstø. Gassterminalen på nabotomta må også renses med energi fra gasskraftverket. Da vil man kutte Norges nest største punktutslipp, sier Line Lønning, påtroppende leder i Stavanger NU.
Som en storeksportør av fossil energi har Norge et internasjonalt ansvar for å utvikle miljøvennlig energiteknologi og å redusere våre egne klimagassutslipp. Renseanlegg på Kårstø, vil ikke bare redusere norske utslipp, men vil også bidra til betydelig teknologiutvikling, som resten av verden har stort behov for.
Jeg heter Eirik Kvindesland. Jeg bor i Stavanger, Norge.Stavanger er som kjent Norges oljeby. Før oljen kom, var Stavanger et bittelite sted langt borte i Vest. Næringsvirksomheten var minimal og det fjerne Vestlandet var heller en byrde for hovedstaden enn til nytte. Slik er det ikke i dag. På grunn av det sorte gull der ute til havs har Stavanger vokst seg stor og blitt til Norges fjerde største by. Norges statlige oljeselskap StatoilHydro har sitt hovedkontor her og gir dermed massive skatteinntekter til kommunen. Svært mange her i Stavanger har arbeid i oljeindustrien eller næringer som er nært tilknyttet den. Oljen er blitt Stavangers stolthet og det er den hele byen er basert på. Det er oljen som har gitt slik et kulturliv, det er oljen som holder liv i næringslivet og det er oljen som gjør at Stavanger stadig eser ut over Nord-Jæren. Snart har byen blitt så stor at den kanskje slås sammen med nabokommunen Sandnes. Hva denne felleskommunen skal hete er en egen diskusjon i seg selv.
Mange siddiser (etnisk stavangersk) er stolte over vår oljehistorie. Stavanger har spilt og spiller en viktig rolle i Norges økonomiske utvikling. Vi slår oss på brystet og sier: Se som vi bidrar til Norge, men får vi noe igjen? Dette er for så vidt sant. Fordelingen av ressurser mellom øst og vest her til lands er skjev, ingen tvil om det, men det er også en annen diskjusjon. Vi bidrar til Norge, men hva bidrar vi med? Bidrar vi til verden? Har vår økonomiske vinning gjort verden til et bedre sted? Neppe.
Jeg skammer meg over Oljebyen. Jeg skammer meg over oljestavanger. Jeg skammer meg over Norge, Europas Kuwait. Et bittelite land, som driter penger og virkelig vet å benytte seg av dem. Norge, foregangslandet. Pådriver for internasjonale klimatiltak. Norge, største aktør innen oljeboring til havs. Det stinker! Det er med ikke så rent lite frustrasjon at jeg åpner læreboka mi i biologi. Jeg åpner den for å forstå læren om livet. Men jeg vet så alt for godt at den er kjøpt for skitne penger. Akkurat som resten av skolebøkene mine, og stolen jeg sitter på i klasserommet. Norges velstand, vår rikdom bygger på at vi eksporterer klimagassutslipp til resten av verden. Vårt land er så gjennom syret av det skitne gullet at det er ikke til å tro. Jeg føler meg omringet av penger, makt og billig energi!
