Som de fleste som har vært innom bloggen min de siste to månedene har oppdaget, har jeg ikke vært spesielt flink til blogge. Jeg beklager dette, men det har sine grunner. På torsdag skal jeg ha en privatisteksamen i biologi og den siste tiden har jeg arbeidet mye med å forberede meg til dette. Det er ikke så rent få ganger jeg har irritert meg over å måtte lese biologi mens store hendelser har fyllt nyhetsbildet. Noen eksempler er valget i Sør-Afrika 22 April, finanskrisens utvikling, landsmøtene til alle Norges partier, den nye pensjonsreformen og mange andre ting. Eksamen er, som de fleste vet, ganske stress og min partikamerat Eirik Faret Sakariassen skrev i dag en ganske god post om akkurat det. Les den her.

Mange har mast på meg og bedt meg “få fingen ut” og se til å skrive noe. Dette tar jeg selvfølgelig som et kompliment og jeg skal fra torsdag av prøve å oppdatere jevnlig. Et hovedtema gjennom sommeren vil selvsagt være stortingsvalget til høsten. Jeg vil dessuten prøve å fylle agurktiden med noen litt lengre artikkler om gode bøker, ideologi og Afrika.

Akkurat nå pågår forhandlinger om ny pensjonsreform. Dette er en komplisert sak med mange historiske røtter og mye terminologi som kan være vanskelig å sette seg inn i. Likevel er det en viktig sak fordi det handler om framtida til de av oss som arbeider og kommer til å arbeide i offentlig sektor. Jeg skal skissere kort hva det går ut på:

Pensjonsordningene for ansatte i offentlig sektor skal reformeres. Det nye forslaget som foreligger gjør en rekke innstramminger på mange punkter. Man vil blant annet fjerne dagens ordning som går ut på at offentlig ansatta kan gå av med en pensjon på 2/3 av lønna si når de er fylte 62 år. Problemet med dette er at mennesker som arbeider i yrker som er fysisk krevende vil være nødt til å arbeide lengre enn hva som er forsvarlig for å få en pensjon som det går ann å leve av. Det er snakk om sykepleiere, barnehageansatte, renholdspersonell og mange andre som allerede tjener lite. Dette er mennesker som trenger å gå av tidlig fordi den viktige jobben de gjør for det norske samfunn er såpass fysisk krevende. Argumentet for denne, og andre instramminger, er at når eldrebølgen skyller inn over landet vil Norge ikke ha råd til å betale ut god pensjon til så mange. Dette argumentet er i og for seg greit, hadde det ikke vært for at man samtidig ønsker å øke pensjonen til dem som arbeider til de er 72 til 1,5 ganger lønnen. Det vil si at når man går av med pensjon etter fyllte 72 år, får man mer i pensjon enn man fikk i lønn som yrkesaktiv. Det er absurd og det hele toppes av det faktum at de som arbeider så lenge er gjerne advokater, leger etc. som allerede tjener ganske bra. Argumentet om innsparinger holder bare ikke. Dette handler om øking av klasseskiller, noe vi ikke kan akseptere. Les mer og protester mot den nye reformen på forsvarpensjon.no.