I helgen som gikk gjennomførte FRP sitt landsmøte. I dag er det onsdag og medieoppstyret har roet seg noe etter den “store” begivenheten, men heller sent enn aldri, så her kommer mine kommentarer. Som så mange ganger før har FRP nå vist seg som et parti som ikke er klare for regjeringskontorene på noen måte, og en borgerlig koalisjon virker bare fjernere for hver dag som går. Arbeidsprogrammet er ikke publisert enda og jeg kommer til å skrive om det så snart det kommer. Siv Jensen åpnet landsmøtet med en heidundrende tale. Her ble det sagt mye rart og jeg fikk stadig assosiasjoner til et visse hendelser nede på kontinentet 1939.

Det er tydelig at Siv Jensen nå frir til den kvinnelige halvdel av befolkningen. Hele hennes tale spant rundt kvinnelige “hverdagshelter” og de problemer de møter i hverdagen som selvfølgelig er den rødgrønne regjeringens feil og som FRP har “glimrende” svar på. Kavalkaden startet med Siv Jensens oldemor Betzy Kjeldsberg som var en pioner innen norsk kvinnefrigjøring. Det er ironisk at Siv bruker Kjeldsberg til å fronte sin politikk når FRP har promotert og kommer til å arbeide for en politikk som strider mot grunnmurene i norsk feminisme og det Kjeldsberg kjempet for. Etter talen fremstår FRP som Norges nye feministparti. Det jeg da spør meg om er følgende: Når har FRP arbeidet for kvinners rettiheter? FRPs bidrag i likestillingskampen går ut på å innføre ombligatorisk underlivsundersøkelse av alle “innvandrerjenter” for å sjekke om de er omskåret. Hva er en innvandrerjente? Skal jenter fra f. eks. Sverige og Frankrike også undersøkes? Den norske stat er ikke berettiget til å blande seg inn i jenter og kvinners underliv om de så er innvandrere eller Gudbrandsdølinger. Omskjæring av småjenter er et problem, men dette er ikke måten å løse det på. Bygg ned illusjonene: FRP er ikke et feministparti og kommer ikke til å fremme likestilling i neste stortingsperiode om de mot formodning skulle få regjeringsmakt. Er det noen FRPere som leser dette er dere mer enn velkommen til å greie ut om FRPs feministiske politikk i kommertarfeltet.

Gjennom sin tale har Siv selvfølgelig lagt inn en rekke pauser slik at grilldresspartiet skal klappe fra seg. Og klappe gjør de. Toppen kommer selvsagt når temaet innvandring berøres. Nå er hun varm i trøya og med en røykestemme av kaliber driver hun landsmøtet inn i en slags lykkerus. Hun snakker om hvordan Mullah Krekar og alle de andre skal sendes ut av Norge! Landsmøtet jubler. Dette er partiet som visstnok er “klarere for regjeringskontorene enn noen gang før”. I en verden hvor internasjonalt samarbeid stadig blir viktigere på alle fronter, er dette et parti som ikke egner seg til å styre landet. Hvordan skal man møte utfordringene et flerkulturelt samfunn bringer med seg hvis vi har en regjering som ar et slikt syn på innvandring og det de kaller “fremmedkulturelle”?

Det er videre morsomt å se hvordan Barack Obama brukes i “sitatvideoen” før talen. FRP tar Obamas ord i sin munn, og at de under presidentvalget i November støttet John McCain ser ut til å være forduftet som dugg for solen. Apropos Obama leste jeg en artikkel om hvordan SVs Erik Solheim og FRPs Per Sandberg kjemper om å være “en Obama” innen miljøpolitikk. Det er morsomt å se Per Sandbergs retorikk når jeg husker hans utspill mot Obama og for McCain. Om målet er å føre en revolusjonerende “Change”-politikk i Obamastil som er i miljøets favør, er det ikke tvil om at Solheim har utkonkurrert Sandberg for lenge siden.

Siv snakker selvfølgelig om pensjon og “en verdig alderdom”. Nå pågår det forhandlinger om ny pensjonsreform (se gårdsdagens post) og jeg lurer på hvor FRP og FPU var under Forsvarpensjons aksjoner mot den nye pensjonsreformen. Det er spesielt høyresiden som snakker om den verdige alderdommen og alle ungdomspartiene har programfestet sin motstand mot reformen, men det er bare SU og RU som har stilt på aksjoner. Hvor var KRFU, UH og FPU?

Siv Jensens tale er en stor vase av propaganda. FRP har igjen vist at det ikke er klare for regjeringsmakt, at det ikke kan styre Norge på en forsvarlig måte. Hvordan den norske økonomien skal greie seg med FRPs enorme skattekutt og høye forbruk av oljepenger tør jeg ikke en gang tenke på. Det jeg derimot har tenkt mye på er at jeg ikke vil Siv Jensen som statsminister. Det har hun nå vist at hun ikke er klar for og det håper jeg velgerne husker 14. September 2009.