Fredag 29. Mai arrangerte FN en konferanse med miljøministre fra over 30 land over hele Afrika. Konferansen fant sted i Nairobi, Kenya og mange gode vedtak ble gjort. Afrikansk miljøpolitikk har lenge vært noe stusselig etter som African Union og kontinentets regjeringer har hatt andre og mer akutte saker å stri med. Nå har det blitt fart i sakene og ministrene stiller i en felles uttalelse krav til hvordan Vesten skal engasjere seg i miljøsaker i Afrika og kutt i klimagassutslipp.

Nå har det seg slik at Afrika er det kontinentet med lavest CO2-utslipp. Afrika er også det kontinentet som vil rammes hardest av konsekvensene og som pr i dag har det værste utgangspunkt for å møte dem. Selv om det er lite snakk om det, er ørkenspredning verdens mest akutte miljøproblem. Dette er selvfølgelig en effekt av en økning i den globale tempereaturen. Ørkenene sprer seg og spiser opp fruktbar savanne som er habitat for utallige dyrearter og som er godt egnet for jordbruk. Land hvor dette er, og kommer til å bli, et stort problem er blant annet Sudan, Botswana, Chad, Kenya, Nigeria og selvsagt mange flere. Problemet er ikke noe nytt. I dag er det flere mennesker på flukt fra klimaendringer enn fra krig. Wangari Maathai fikk i 2004 Nobels fredspris for hennes arbeid i Green Belt Movement, en organisasjon som arbeider med å plante trær og dermed binde jorda og holde ørkenen borte. Det er ikke så rent få tusener av trær de har plantet.

I uttalelsen fra Nairobi stiller ministrene krav til Vesten om at de som ansvarlige for store deler av verdens klimagassutslipp, må bidra til tilpassninger i Afrika. De krever dessuten overføring av miljøvennlig teknologi og bidrag til utviklingen av fornybare energikilder slik at Afrika slipper å gå i samme felle som Vesten har gjort, med å bygge opp en oljesmurt økonomi og et samfunn som er basert på fossile brensler. Videre krever de at Vesten må kutte sine CO2-utslipp med 25-40% i forhold til 1990-nivå innen 2020. Dette er mer ambisiøs klimapolitikk en den EU fører. EU går inn for å kutte med 20% innen 2020. Kravene fra ministrene kommer til å bli framsatt på den internasjonale klimakonferansen i Køpenhavn i Desember.

At Afrika nå stiller krav til Vesten er utrolig kult. Mange vil sikkert si at det er frekt av dem å komme til Vesten som allerede gir milliarder i bistand, og spørre om mer, spørre om gratis teknologi og tilpassningstiltak. Sannheten er at det ikke er frekt i det hele tatt. Det er rett og rimelig. Siden 1700-tallet har europeiske stormakter plyndret Afrika gjennom kolonialisme og frastjålet kontinentet ufattelige mengder naturressurer. Dessuten har de laget grenser som over hodet ikke fungerer og kort og godt ødelagt alt som kan kalles utvikling og selvstyre. Man må ikke tro at dette er over. Selv om alle afrikanske land (bortsett fra West-Sahara) formelt sett er uavhengige stater, blir deres naturressurser fortsatt plyndret av internasjonale selskaper. Netto verdistrøm går ikke inn til Afrika, men ut. Summene vestlige selskaper tjener på sin aktivitet i Afrika er mange ganger høyere enn hva hele kontinentet mottar i bistand.

Egentlig burde Europa ligge på knærne for alle afrikanske land og trygle og be om unskjyldning. Derfor er det utrolig kult at så mange miljøministre setter foten ned og stiller krav. De går over fra passiv mottaker til å bli aktive aktører som vet hvor skapet skal stå. Dette er kjempebra og jeg håper virkelig at ting kan fortsette på liknende vis. Det fortjener Afrika, og det forjener Vesten.